Det var en gang en blogg som lå der, ny og kvit, og skreik etter et vettig navn. Mora så på den, med nysgjerrighet og optimisme.
- Æ trur æ må kalle dæ "Kaffepause", for æ kommer nok til å stelle mye med dæ med kaffen i handa!
Ho løfta handa for å gjøre dåpen fullbyrdet, og skrev med andaktighet. Men se der, navnet var opptatt. Ja, ja, tenkte ho og funderte videre. Ho gikk en tur på badet, og der snubla ho nesten i ei lyslenke som var ment som stemningsskaper.
- Lyslenke, ja! Det er jo litt vakkert!
Men så kom ho til å tenke på "lysfontene" og endra mening.
På vei ned fra badet møtte ho en skrall kar, og skjønte at det måtte være gubben hennes.
- Hei du, æ ska dåpe bloggen min no. Det første og viktige inntrykk etableres, jeg må si noe vettig om hva slags blogg den er.
- Hva med å bruke navnet ditt? sa gubben og tok en trall.
Ho tenkte lenge og vel over det enkle forslaget, men kom til at bloggen fortjente mer enn som så.
Ute i den friske lufta tok ho seg en trall sjøl, og tenkte at ho burde ha slutta å røyke for lenge sia. Særlig no som ho hadde ansvar for en helt nyfødt blogg.
Ho så på vinterdekkene som gubben tidligere på dagen hadde hengt opp på splitter nye holdere i garasjen. Ho va glad dem ikke stod stabla oppetter veggen i garasjen lenger, den va smal nok som det var. Men så oppdaga ho at gubben ikke hadde vaska dekkene før han hengte dem opp.
Og før ho hadde sagt et eneste ord til gubben, så kom det til ho. Troillkjerring. Det va det han ville sagt.
